Drømmen om Ironman er død – leve drømmen om Ironman!
Jeg skal ikke delta på Ironman i Haugesund, men jeg skal delta på Ironman i Haugesund.
Hæ? Hva?
En liten forklaring;
Høsten i fjor startet bra for min del. Gleden sommeren 2017 når det ble annonsert full Ironman i Haugesund var stor, og august var en god start.
Planen var lagt, september fulgte videre opp med gode økter, styrketrening (mer om det i en annen post) og godt sig.
Men, så, i oktober smeller det. En god gammeldags prolaps setter skudd for baugen og det tar 3 uker før jeg forsiktig kan begynne igjen.
Som coach er jeg vant til å løfte andre ut av skuffelse, nederlag og tilbakeslag, så dette fikset jeg greit!
Et par alvorsprater foran speilet og opp på sykkelen igjen.
Dessverre var jeg kun såvidt kommet igang igjen før ryggen røk gang nummer to og nå ble alvorspraten foran speilet tyngre.
Ukene mot 1. Juli 2018 rant avgårde, dårlig rygg ble avløst av sykdom og jeg durte inn i julen uten særlig grunnlag, basetrening eller positive tanker.
MEN – coachen tok nok en runde med seg selv; foran speilet, i bilen, på toget – det er akkurat 6 måneder igjen den 1. Januar – dette kan, om enn teoretisk, gå! Og 1. Januar er jo dagen for nye og hårete mål!?
Siden jeg ga noen hint i tittelen har vel de fleste nå skjønt at denne historien ikke tar seg veldig opp. Ryggen kranglet og til slutt svarte mannen i speilet at dette går ikke – du må gi opp!
Tungt, trist, leit – og litt flaut; coachen klarte ikke coache seg selv.
Så hva nu? Og hvorfor hinter jeg om noe positivt knyttet til Ironman?
Jo for redningen kom. Ikke i form av mirakuløs form-bedring, men via en invitasjon fra mine venner i Ironman university, hvor jeg er sertifisert som coach.
Basert på gode tilbakemeldinger på en større kampanje i USA i fjor er «Event approved coach» – programmet kommet til Europa.
Jeg søkte, ventet og jublet!
Jeg fikk muligheten til å stille i Haugesund! Som akkreditert coach, med tilgang inne på området, for å kunne være til støtte og hjelp til triatleter – både mine egne og andre.
Fantastisk!!!
I skrivende stund blir det Haugesund, Kalmar og København (samme helg – stikkord er AirBnB og turer frem og tilbake over Broen!), men dette blir uansett fantastisk gøy.
Jeg gleder meg til å være der for mine egne, å få støtte dem og andre og er takknemlig for at jeg får være i spenningen, vennskapet og gleden en Ironman-event er.
PS! Og så fikk jeg overført deltakelsen min til 2019 så jeg er igang med å trene!
PS2! Kjenner du noen som skal avgårde, enten det er Kalmar, Køben eller Haugesund, så gi meg et vink, enten de trenger coaching, en hånd å holde i eller bare vil ha et klapp på skulderen og et heia-rop på dagen!